Himmeldanserne

Nordlyset er egentlig himmeldansere som maler vinterhimmelen for å gi håp til dyrene som venter på våren

Skaper undring over nordlyset

5 min lesetid · 5-7

Historien

I den dype, frosne skogen virket vinteren endeløs. Nettene var lange, mørke og grusomt kalde for de skjelvende dyrene.

Høyt over skyene våknet de magiske himmeldanserne. Da de kjente sorgen der nede, sprang de ut på scenen av stjerner.

Med pensler av stjernelys og bånd av smaragdgrønn silke begynte de å male nattens mørke lerret.

Plutselig brølte den voldsomme nordavinden og prøvde å blåse ut de lysende båndene deres. Men danserne bare snurret raskere.

De sprang over iskalde fjelltopper og vevde strålende fiolette og grønne lys sammen i en vakker, kosmisk dans.

Den glade latteren deres gikk over i myk, klangfull musikk som svevde ned mot den stille, snødekte skogen nedenfor.

Men så rullet en mørk snøstormsky inn; den truet med å sluke det vakre lyset deres og etterlate verden i mørke.

Fast bestemt på å redde kvelden samlet danserne seg tett og begynte på sin aller mest spektakulære snurr.

Med et siste, gledesfylt sprang brøt de rett gjennom den mørke stormen! Bølger av rosa, gull og neongrønt flommet over himmelen.

Nedenfor kikket de skjelvende dyrene ut fra de snødekte hiene sine. De så opp med undring idet det varme, fargerike lyset badet skogen.

De magiske lysene varmet de kalde nesene deres og fylte hjertene deres med håp. De visste at våren snart ville vende tilbake.

Svøpt i det vakre skjæret fra himmeldanserne sov skogen fredfullt, fylt av vårens søte løfte.

Hvor regnet kommer fra, og hvor pyttene blir av når de tørker.

Et frø sover i mørket, og strekker seg så opp mot lyset.

Solen slukker ikke – det er vi som snur oss bort fra den.

Sand er laget av bittesmå biter av stein og skjell, slipt ned av vannet.

Hvert snøfnugg har seks kanter, og ingen er helt like.

Under hvert eneste tre er det et annet tre, laget av røtter, som holder seg fast.

Havet trekker seg tilbake og kommer tilbake igjen, to ganger hver dag.

Kontinenter driver noen få centimeter i året, og fjell er det som oppstår når de møtes.