Røtter

Høyt over mosen danser den store eika i den varme brisen. Nedenfor sover et hemmelig tre av røtter, lunt og dypt.

Himmelen farges stormgrå idet en vill vind hviner gjennom greinene. Dypt der nede kjenner det stille rottreet at jorden rister.

Regnet væter den mørke jorda. Dypt der nede strekker rottreet ut sine treaktige fingre for å holde hender med naborøtter.

Et kraftig vindkast river hardt i eikestammen. Dypt der nede slynger røttene seg tett rundt tunge steiner for å holde treet fast.

Over bakken raser stormen. Men under holder det store nettverket av sammenkoblede røtter stand, og står sterkt sammen mot vinden.

Den hylende vinden tar i med ett siste, voldsomt krafttak. Lenger nede holder de forente røttene stand, låst i en tett omfavnelse som ikke lar seg bryte.

Langsomt begynner den brølende vinden å hviske, og det kraftige regnet går over i en mild tromming. Både høyt og lavt har skogen overlevd.

Gyllent sollys bryter gjennom skyene og varmer den våte skogen. Dypt der nede hviler de trette røttene i den stille, fuktige jorden.

Grønne blader strekker seg mot solen idet fuglene vender tilbake for å synge. Lenger nede drikker røttene det friske regnvannet og føler seg sterke og fornyede.

Når stormen har lagt seg, står skogen stolt og rak. Hvert tre er trygt takket være den skjulte verdenen som støtter dem nedenfra.

Eika hvisker en stille takk til jorden. Dypt nede summer røttene av varme, klare for hva enn morgendagen bringer.

Uansett hvor høyt et tre vokser eller hvor hardt vinden blåser, vil den skjulte halvdelen alltid være der og holde fast.