Regn

Høyt oppe i en myk, grå sky kryper små vanndråper tett sammen. De hvisker ivrig mens de venter på et forsiktig dytt.

Svisj! Vinden blåser et lekent pust, og dråpene hopper ut fra den lune skyen sin. Ned, ned tumler de ut i den vide, blå himmelen.

Splæsj, plask! De små dråpene lander på den støvete fortauet og smelter sammen til blanke, klare pytter.

Snart driver de mørke regnskyene bort, og den varme, gylne solen titter frem for å skinne på den våte verdenen.

De friske vannpyttene glitrer som små speil og reflekterer den blå himmelen og de grønne tregrenene ovenfor.

Den gylne solen stråler ned og varmer det kjølige vannet. I vannpytten kjenner de små dråpene en merkelig, kriblende følelse.

Ettersom solen varmer mer, krymper de blanke vannpyttene. Det tørre fortauet kommer til syne igjen idet vannet begynner å forsvinne.

Langsomt forvandles dråpene til en usynlig, magisk tåke. De stiger varsomt opp i den varme luften og etterlater seg den tørre fortauet.

Opp, opp, opp svever de, driver forbi de høye tretoppene og høyt over hustakene på en mild bris.

Høyt oppe på himmelen gir den kjølige luften den stigende tåken en myk, kjølig omfavnelse. De små dråpene begynner å finne hverandre igjen.

De samler seg tettere og tettere og holder hverandre i hendene for å bygge en helt ny, myk sky høyt oppe på himmelen.

Trygge i sitt nye hjem i skyen hviler og venter de små dråpene, klare for sitt neste store, plaskende eventyr.