Isbreens minne

En isbre beveger seg sakte mot havet, og bærer på eldgamle minner om mammuter og de første menneskene som krysset inn i nye land

Vekker nysgjerrighet om istiden og urmenneskene

5 min lesetid · 4-6

Historien

Under et teppe av stjerner hviler en stor, blå isbre i de stille fjellene. Dypt inne i det frosne hjertet sover eldgamle minner.

Morgensolen varmer fjelltoppene. Med en dyp, lystig buldring våkner den store isbreen og begynner sin langsomme ferd nedover dalen.

Idet den enorme isblokken glir av sted, blafrer et varmt lys dypt inne i den. Den milde skikkelsen av en eldgammel mammut begynner å gløde.

Ved siden av mammuten dukker det opp små, lysende fotspor. De tilhører de aller første barna som vandret over disse nye, ukjente landområdene.

Langsomt bukter isbreen seg gjennom steinete daler. De eldgamle minnene virvler som en gyllen dans inne i den klare, blå isen.

Men idet isbreen siger lavere, blir luften varm. En sterk sol skinner ned og truer med å smelte de dyrebare fortellingene av is.

Kraftige, varme vinder hviner gjennom kløften. Isbreen holder sine glødende minner tett inntil seg og bevarer dem trygge og kalde.

Med et kraftig skyv glir isbreen inn i de kjølige skyggene i en dyp kløft. Her kan ikke den varme solen nå dens glødende skatter.

Idet isbreen kommer ut av den mørke kløften, får den øye på det glitrende blå havet foran seg. Den lange, modige ferden er nesten over!

Den enorme isbreen når helt ut til landkanten. Havets kjølige bølger skvulper varsomt mot den eldgamle, blå isen.

Med et varsomt plask sender isbreen små, lysende isfjell ut i havet, og bærer de eldgamle historiene ut i den vide verden.

Nå glitrer havet av gamle dagers lysende drømmer. De eldgamle minnene er trygge, delt for alltid med hele den vide verden.

Hvor regnet kommer fra, og hvor pyttene blir av når de tørker.

Et frø sover i mørket, og strekker seg så opp mot lyset.

Solen slukker ikke – det er vi som snur oss bort fra den.

Sand er laget av bittesmå biter av stein og skjell, slipt ned av vannet.

Hvert snøfnugg har seks kanter, og ingen er helt like.

Under hvert eneste tre er det et annet tre, laget av røtter, som holder seg fast.

Havet trekker seg tilbake og kommer tilbake igjen, to ganger hver dag.

Kontinenter driver noen få centimeter i året, og fjell er det som oppstår når de møtes.