Det dype havet

En liten gul ubåt forlater det varme sollyset. Under den ligger midnattssonen – en mystisk verden av fullstendig mørke.

Plutselig glimter et lite, pulserende lys fra den dypeste kløften. Det danser i mørket og sender ut en varm, innbydende invitasjon.

Ubåten styrer dypere og møter en gigantisk manet. Den driver av sted som en lysende lykt og lyser opp det mørke vannet med et mykt, rosa skjær.

En sky blekksprut titter frem fra en fjellhylle og vinker med armene. Sugeskålene lyser som små, klare stjerner i mørket.

Hvor enn de ser, våkner det mørke havet til liv med farger. Det er ikke skummelt her nede, men en magisk lekeplass av svevende lys.

Stien snor seg dypere inn i en stille, steinete kløft. Her svinner det varme lyset hen, og det dype vannet blir kjølig og stille.

Omgitt av tunge skygger stanser ubåten. Veien videre er skjult i det dype, stille mørket.

Så svømmer en stim av små, lysende fisker inn i mørket. De virvler sammen og skaper en lysende, glitrende sti gjennom kløften.

Ubåten følger etter de glitrende fiskene og glir trygt ut av den mørke kløften. Lenger fremme begynner et storslått, varmt skinn å lyse opp havbunnen.

Havbunnen forvandles til en spektakulær lysfest. Dusinvis av lysende havskapninger samles for å danse og svømme sammen.

Den lille ubåten blinker med lysene og blir med i den magiske dansen. Den har funnet varmt vennskap på det dypeste, mørkeste stedet.

På vei opp mot overflaten bærer den lille ubåten på en vidunderlig hemmelighet: det dypeste mørket er fylt av vennskap og vakkert lys.