Ørkener: Livet uten vann

Hvordan dyr overlever på de tørreste stedene

Vekker nysgjerrighet om å overleve uten vann

5 min lesetid · 2-4

Historien

Under den stekende solen sto den lille ørkenreven på en enorm sanddyne. De uvanlig store ørene hjalp ham med å holde seg kjølig i den tørre varmen.

Den intense varmen bølget over den endeløse sanden. Fennekreven så seg rundt, på jakt etter et kjølig sted å gjemme seg for den tiltakende varmen.

Middagssolen stekte nådeløst. Fennekreven travet raskt av sted og lette i de endeløse sanddynene etter en liten flekk med kjølig skygge.

En liten busk klamret seg til den tørre sanden. Fennekreven skyndte seg mot den, i håp om at de små grenene ville gi litt kjølig skygge.

Han kom frem til den vesle busken og snuste på den tørre bakken under grenene. Dette var det perfekte stedet å begynne å grave.

Med de sterke potene sine gravde ørkenreven raskt en dyp grop i sanden. Han arbeidet fort idet den støvete vinden begynte å blåse.

Støv virvlet rundt ham idet vinden tiltok i styrke. Fennekreven fortsatte å grave og gjorde det kjølige skjulestedet sitt dypere og tryggere.

Til slutt var det dype hullet ferdig. Fennekreven krøllet seg sammen der inne, trygg for den bitende vinden utenfor.

Midt på dagen ble ørkenen stille og stekende varm. Trygt inne i sandhulen sin ventet ørkenreven tålmodig på at varmen skulle gi seg.

Med den lange halen trygt og lunt inntil seg sov ørkenreven fredelig. De store ørene lyttet til den stille ørkenen der oppe.

Da solen sank under horisonten, fikk ørkenhimmelen en kjølig lillafarge. Fennekreven trådte ut i den friske nattluften.

Under stjernehimmelen hoppet og lekte han. Med de spesielle ørene og det lune hiet sitt var den tørre ørkenen hans perfekte, lykkelige hjem.

Hvor regnet kommer fra, og hvor pyttene blir av når de tørker.

Et frø sover i mørket, og strekker seg så opp mot lyset.

Solen slukker ikke – det er vi som snur oss bort fra den.

Sand er laget av bittesmå biter av stein og skjell, slipt ned av vannet.

Hvert snøfnugg har seks kanter, og ingen er helt like.

Under hvert eneste tre er det et annet tre, laget av røtter, som holder seg fast.

Havet trekker seg tilbake og kommer tilbake igjen, to ganger hver dag.

Kontinenter driver noen få centimeter i året, og fjell er det som oppstår når de møtes.