Huler og deres skapninger

Dypt under den eldgamle skogen sover en stille hule. Små sirisser og søvnige salamandere hviler på fuktige steiner og venter på natten.

Plutselig stryker en varm bris gjennom de mørke tunnelene. Den bærer med seg den søte duften av nattblomster fra verden langt der oppe.

De nysgjerrige huleboerne våkner og strekker på seg. Sammen bestemmer de seg for å følge den hviskende vinden opp i det ukjente.

De klatrer oppover gjennom svingete, bekmørke ganger. Mens de kjenner på de glatte steinveggene, lærer de å stole på mørket.

Hver lyd er høyere her nede i dypet. De lytter nøye til den jevne dryppingen av vann og bruker ekkoet til å styre de små skrittene sine.

Plutselig får et kraftig drønn hulens vegger til å riste! En regnbyge av små steiner faller fra taket og sperrer hovedveien deres.

Gjennom støvet kommer et mykt, vakkert grønt skinn til syne. Små flekker av selvlysende mose lyser opp en smal, skjult sti.

De små oppdagerne hjelper hverandre mens de presser seg gjennom den smale sprekken. Den lysende mosen farger veien deres i en varm og beroligende grønnfarge.

Den smale sprekken åpner seg inn i et enormt, skjult rom. Høyt der oppe begynner glitrende krystaller å blinke som stjerner i mørket.

Tusen små, lysende insekter flakser rundt krystallene. Den mørke hulen er nå fylt av et varmt, magisk lys.

De små eventyrerne hviler under den glitrende kuppelen, badet i det varme, magiske lysskjæret fra sin vakre verden.

Med glade hjerter vet de at de aldri vil frykte mørket. Selv på de dypeste steder venter alltid et vakkert lys på å vise dem vei.