Det første hjulet

For lenge siden, i en stille dal, beveget alt seg sakte. Folk dro tunge tresleder over bakken og peste for hvert skritt.

Så trillet en glatt stein ned en bratt bakke. Den suste forbi en nysgjerrig landsbyboer og rullet raskere enn noen kunne løpe.

Hun holdt den runde steinen og kjente de glatte, buede kantene. En idé dukket opp: Hva om hun kunne få en enorm sirkel til å rulle?

Ved hjelp av en skarp stein hugg hun løs biter fra en tykk tømmerstokk. Hun arbeidet hardt for å skjære ut sin første store, flate sirkel.

Hun ga den tunge treskiven et kraftig dytt. Den rullet et lite stykke, vaklet voldsomt og falt flatt ned i den myke jorda.

Hun ga seg ikke. Hun glattet ut de ujevne kantene og skar ut et rent, rundt hull rett gjennom midten av skiven.

Hun skjøv en rett og solid grein gjennom hullet i midten. Nå kunne trehjulet snurre fritt rundt pinnen.

Hun monterte to av de nye trehjulene sine på en tung treramme. Det var på tide å se om de kunne bære en skikkelig last.

Hun lesset tunge steiner opp på vognen og fylte den helt til randen. Landsbyboerne samlet seg rundt og hvisket tvilende.

Hun trakk pusten dypt og ga den tunge vognen et kraftig dytt. Hjulene begynte å gå rundt, og lasten gled fremover med en lav summing.

De forbløffede landsbyboerne jublet av glede. Snart var alle i dalen i gang med å skjære ut sine egne trehjul for å gjøre arbeidet lettere.

Nå økte farten i hele verden. Fra tunge vogner til leketøy – rullende hjul fylte dalen med muntre, surrende lyder.