For lenge siden

For lenge siden var verden stille og grønn. Det fantes ingen biler eller store butikker, bare svingete grusveier over åsene.

For å skaffe det de trengte, gikk familier sammen langs de svingete stiene med tunge kurver på ryggen.

Da den kjølige høstvinden begynte å blåse, trengte en familie et varmt teppe. Siden det ikke var noen butikker i nærheten, måtte de lage det for hånd.

De besøkte de myke sauene på enga og samlet inn myk, hvit ull som de kunne spinne til tråd.

De bar den friske ullen ned til den glitrende elven og vasket den ren i det kjølige, strømmende vannet.

Deretter lette de i den dype skogen og samlet knallrøde bær og solgule ringblomster til å farge ullen med.

Over et knitrende bål kokte de bærene og blomstene. Den hvite ullen fikk vakre nyanser av rødt og gull.

Med stødige hender spant de den fargerike ullen til tråd og strakte den over en håndskåret vevstol av tre.

Et plutselig vindkast blåste gjennom trærne! Det viklet de fargerike trådene på vevstolen sammen til en rotete knute.

Med tålmodige fingre og varsomt samarbeid løste de forsiktig opp hver knute og reddet dermed det harde arbeidet sitt.

De vevde de siste radene i rødt og gull, akkurat idet vinterens aller første snøfnugg dalte ned fra den grå himmelen.

Innhyllet i det varme teppet satt de lunt ved peisen. De smilte, vel vitende om at deres egne hender hadde skapt denne vakre historien.