Koalaer: Søvnige treboere

Høyt oppe i et gigantisk eukalyptustre kryper den myke koalaen Kiki tett inntil barken mens morgensolen varmer ørene hennes.

En mild bris bærer med seg den søte, mintaktige duften av friske eukalyptusblader. Kikis mage rumler idet hun ser opp mot den høye fjellryggen.

Med et dypt pust griper Kiki tak i den rue barken med de sterke klørne sine og begynner den langsomme, forsiktige klatringen oppover.

Plutselig suser en fargesprakende papegøye forbi med et høyt skrik! Greinen svaier, men Kiki holder seg ekstra godt fast.

Kiki trekker pusten dypt og smiler. Hun kjenner hvordan de sterke klørne holder godt tak i barken, og vet at hun er klar til å klatre høyere.

Skritt for skritt klatrer hun høyere opp blant de raslende grønne bladene og finner nye veier gjennom de kraftige greinene.

Til slutt når Kiki de solfylte trekronene. Hele skogen brer seg ut under henne som et mykt, grønt hav.

Rett over henne glitrer de aller lekreste, saftige grønne bladene i det skarpe sollyset, og bare venter på å bli plukket.

Akkurat idet Kiki strekker seg frem, får et plutselig vindkast grenen til å riste! De lekre bladene danser like utenfor rekkevidde.

Mens hun balanserer forsiktig på de kraftige bena, strekker Kiki den lodne armen så langt hun kan og snapper til seg det søte, grønne bladet.

Kiki gumler fornøyd på det søte, saftige bladet. Med mett mage finner hun en lun og trygg grein der hun kan hvile de trøtte potene sine.

Mens hun sovner på den høye, solrike greinen, vet Kiki at hun kan klatre i hvilket som helst tre. Hun er den lykkeligste og søvnigste koalaen i skogen.