Søvnige dyr

Gylne blader danser i høstvinden. En søvnig magi fyller luften, og skogens dyr vet at det er på tide å gjøre seg klare.

Et lite, glitrende snøfnugg daler ned fra den grå himmelen. Den kalde vinden hvisker en mild vuggesang gjennom de stille greinene.

Travle poter samler myk, grønn mose og tørre blader. Hvert lille vesen hjelper til med å finne de varmeste skattene til vinterleiene sine.

Dypt under jorden legger de myke fjær og tørre blader inn i de lune gangene sine, og lager dermed perfekte vinterleier.

Et tykt teppe av hvit snø dekker skogbunnen varsomt. Der nede er de lune hiene varme, trygge og klare.

Ute begynner en kald vintervind å hyle. Dypt under jorden krøller de små dyrene seg sammen og lukker de søvnige øynene.

Tung snø hoper seg opp over de skjulte dørene. Dypt nede i den mørke jorden ligger de sovende trygt, skjermet mot den bitende kulden.

Sammenkrøpet med hale mot snute deler skogens venner varmen. Den iskalde vinterstormen kan ikke nå dem her.

I den dype, lune søvnen begynner dyrene å drømme. De drømmer om friskt grønne enger og varm sommersol.

Sølvmånen skinner klart over den snødekte skogen. Dypt nede i jorden slår hvert lille hjerte sakte og fredelig.

Myke snøfnugg daler ned som fjær og omslutter skogen i en stille omfavnelse. Der inne hviler de sovende uforstyrret.

Skogens dyr ligger lunt og godt sammenkrøpet og sover fredelig gjennom hele vinteren, mens de drømmer om solfylte vårdager.