Sebraer: Stripete løpere

På den gylne savannen elsket lille sebra å løpe, men holdt seg i skyggen og lurte på om hen var rask nok.

Plutselig gjenlød et høyt jubelrop. Det store savanneløpet ble kunngjort, og de raskeste dyrene begynte å samles.

Lille sebra stirret på den lange, støvete løpebanen med bankende hjerte; han hadde lyst til å løpe, men følte seg veldig liten.

Lille sebra var fast bestemt på å prøve og begynte å øve i de bratte, gresskledde bakkene, men hovene skled i den myke jorda.

Med et dypt pust prøvde Lille Sebra igjen, og fant en jevn rytme som fikk stripene til å glitre vakkert.

Om morgenen før det store løpet sto forventningsfulle tilskuere langs banen mens de raskeste løperne tøyet ut.

Lille sebra stilte seg opp ved startstreken med bankende hjerte, mens de andre raske løperne trengte seg sammen rundt ham.

Startsignalet lød, og løperne skjøt fart fremover og virvlet opp en enorm støvsky.

Mens den gispet etter pusten, havnet den lille sebraen på etterskudd idet de andre raske løperne dro langt av gårde i det fjerne.

Da hun husket den kjølige vinden på de gresskledde øvingsbakkene, blusset et plutselig motglimt opp dypt inne i henne.

En praktfull svart-hvitt-stripe suste forbi de andre løperne og hastet mot den lysende mållinjen.

Lille sebra krysset mållinjen til jubelrop. Med et skinnende halsbånd og et stolt hjerte var den naturens mest stilfulle løper.