Sjiraffer: Strekker seg mot himmelen

Høyt over den gylne savannen ser en liten sjiraff ved navn Geri opp på de høye akasietrærne. Han drømmer om å nå helt til topps.

Han strekker halsen så høyt han kan, men de søte, grønne bladene er fortsatt langt utenfor rekkevidde.

En solfylt morgen lander en lyssterk, fargerik fugl på en høy grein og synger om de magiske stjernebladene.

Geris øyne glitrer av undring. Han bestemmer seg for at i dag er dagen da han skal tøye grensene sine og nå helt til topps.

Hver dag øver Geri på tøyeøvelsene sine. Han strekker seg høyt opp på tå og når stadig nærmere skyene.

Mens hun øver, får Geri øye på en liten ape som gråter. Favorittleken dens sitter fast høyt oppe i de tornete grenene.

Med et forsiktig dytt med snuten strekker Geri seg inn blant tornene og senker leken ned til den glade lille apen.

Plutselig farer et kraftig vindkast over slettene og filtrer sammen de glitrende stjernebladene dypt inne blant de øverste greinene.

Geri trekker pusten dypt og stiller seg helt ytterst på tærne. Han strekker halsen høyere og høyere mot de sammenfiltrede grenene.

Med ett siste, kraftig strekk dytter Geri forsiktig borti greinen. De glitrende stjernebladene løsner og begynner å dale nedover.

Geri samler de fallende stjernebladene og deler de søte, lysende godbitene med alle sine glade venner på savannen.

Mens Geri skuer ut over den vide savannen, lærer hun at det er best å være høy når man kan våke over hjemmet sitt og hjelpe dem som befinner seg lenger nede.