Bier: De travle hjelperne

På en stille eng henger en lun bikube fra en staselig, gammel eik. Inni kryper små honningbier tett sammen og venter på den varme solen.

Den gylne solen står opp og varmer opp bikuben. Med en glad summing flyr biene ut på den stille engen med søvnige blomsterknopper.

De lander varsomt på de søvnige knoppene. Med en lett kiling fra de lodne bena begynner de første, klare kronbladene å åpne seg.

De suser gjennom vinden og stuper ned i knallgule smørblomster. Glitrende, gyllent pollen legger seg som støv på de lodne beina deres.

Deretter besøker de den søte, rosa kløveren. Det tunge, gylne blomsterstøvet kiler dem på magen, men de holder seg godt fast og flyr høyt.

Plutselig driver mørke skyer over himmelen. Store regndråper faller ned, og biene må raskt finne ly.

Biene samarbeider og kryper sammen under et kjempestort, grønt blad. De holder seg varme og tørre mens de tunge regndråpene spruter rundt dem.

Stormen gir seg, og den varme solen skinner igjen. De små biene titter frem fra bladet, klare til å fullføre den store jobben sin.

De flyr fra blomst til blomst og drysser det gylne støvet over hver enkelt blomst. Den søvnige engen begynner å våkne og glitre.

Plutselig eksploderer hele enga i et hav av strålende farger! Knallrøde valmuer og blåklokker danser lystig i den varme brisen.

Etter endt arbeidsøkt flyr de glade biene tilbake til bolet sitt i eiketreet, mens kveldssolen maler himmelen i varmt gull.

Tilbake i den lune kuben sovner de små hjelperne, vel vitende om at de små vingene deres fikk den store verden til å blomstre.