Baby Hermes og lyren

Babyen Hermes var ingen vanlig baby. Han ålte seg ut av de varme teppene og krabbet ut i de solfylte åsene på jakt etter eventyr.

I den varme fjellsiden fant Hermes et glatt, tomt skilpaddeskall. Han banket på det med de små fingrene sine og lurte på hva det kunne brukes til.

Med flinke babyhender strammet Hermes strenger over det hule skallet. Han hadde nettopp funnet opp den aller første lyren!

Hermes knipset på strengene, og en søt, magisk melodi svevde over åsene. Selv markblomstene så ut til å danse til sangen hans.

Langt borte satt den gylne Apollon under et oliventre. Han gispet av undring idet den søte, gåtefulle musikken strømmet inn i ørene hans.

Apollo fulgte den vakre lyden over åsene. Han ble forbløffet over å finne en liten baby som spilte på det vidunderlige instrumentet.

«Jeg må ha det musikk-skjellet!» utbrøt Apollon med øyne store av undring. Hermes smilte et lurt babysmil, klar til å inngå en avtale.

«Jeg kan bytte med deg,» fniste Hermes, «hvis du gir meg de vingede sandalene og gjør meg til gudenes offisielle budbringer!»

Apollo gikk ivrig med på avtalen. Han rakte over et par bittesmå, lysende sandaler med myke, hvite vinger på hælene.

Hermes rakte lyren til Apollon med glede. Deretter spente han de små vingesandalene fast på de lubne babyføttene sine.

Med en munter latter hoppet Hermes opp i luften. De små vingene på sandalene hans flakset og løftet ham høyt over de gresskledde åsene.

Hermes, gudenes raske budbringer, suste nå lykkelig gjennom skyene, klar til å dele gleden sin med hele verden.