Athena rydder på Olympus

Olympos var et vakkert, men rotete sted. Lynstråler av gull lå spredt omkring, og myke, rosa skyer drev av sted i sammenfiltrede hauger.

Med et plutselig, skarpt lysglimt sprang unge Athene ut av hodet til Zevs! Hun var kledd i skinnende rustning og holdt en gyllen skriftrull.

I stedet for å leke smilte Athena til det rotete palasset. Hun rullet ut den gylne skriftrullen sin og begynte å legge en lur plan.

Først sorterte Athene Zevs’ gylne lynkiler fra størst til minst, og stablet dem pent i et hjørne.

Deretter samlet hun de rotete, rosa skyene og stablet dem til pene, spenstige stoler som de trøtte gudene kunne hvile på.

Hun fant til og med Hermes’ vingede sandaler og ga dem en rask puss før hun plasserte dem trygt i deres eget, spesielle rom.

De andre gudene så forundret på mens det kaotiske hjemmet deres begynte å glitre med en vakker, ryddig glans.

Plutselig hylte et kraftig vindkast gjennom palassportene og truet med å blåse bort alt det harde arbeidet til Athena.

Ved hjelp av sitt skarpe sinn bygde Athene raskt en solid mur av gylne skjold for å stenge ute den hylende vinden.

Den sterke skjoldveggen holdt stand! Den ville vinden løyet, og etterlot hvert nylig ordnede hjørne trygt og uskadd.

Zevs så seg rundt i det glitrende, fredelige hjemmet sitt og strålte av stolthet over den kloke datteren sin.

Athene smilte mens gudene slappet av sammen. Visdom og orden hadde forvandlet det rotete hjemmet deres til et fredelig og lykkelig fristed.